Banner gjerne i likestillingskirka

Lisbeth HoskuldsenFamilie, PDK

Hun brenner for ekteskapet, familien og barna. Nå har Lill May Vestly, omtalt og uthengt som antifeminist, meldt seg inn i PDK hvor hun vil bruke sitt store engasjement til å gjøre en forskjell.

Hun ble kjent i media i 2010 da hun skrev sin første kronikk: «Kjære feminister jeg er en husmor fra Sørlandet», som hun sendte til åtte av landets aviser som alle tok den inn omtrent samme dag.
Jeg reiste meg opp i likestillingskirka og banna så det sang, sier den frittalende 40-åringen som bor i den fineste skjærgården på Kristiansands østside.
Hun gikk til frontalangre på ekstremfeminismen og likhetsløsningene og fikk reaksjoner i to måneder etterpå fra alenemødre, bestefedre, stortingspolitikere, partiledere, ministere og redaktører.
– Jeg tror jeg tok hull på en byll og satte navn på noe som mange familier sleit med, sier hun. – Det var tidsklemma og det å ikke få lov til å være hjemme med barna. Dette er blitt mitt store engasjement. Jeg er så rasende på de kreftene i samfunnet som vil splitte familiene, som vil skille mor og barn, som vil skille mor og far. Jeg er så rasende at jeg har bensin på tanken for resten av livet.

Proppfull av ressurser

Lill May Vestly har tre døtre på ni, 11 og 21, en fosterdatter på 21 og en mann på 50 som er sivilingeniør i olja. Hun omtaler ham som en kvalitetsmann fra topp til tå, en ordentlig familiemann, den faste klippen i hjemmet.
Om seg selv har hun også mye bra å si: sterk nok til å gå alene, kreativ og aldeles helt selvgående, full av selvtillit, er strategisk, en gründertype, kan aldri bli A4, evner å være saklig.
Lill May har vokste opp som odelsjente på et hagesenter og planteskole, er agronomutdannet, har jobbet som agronom og budeie og har traktorlappen. Hun har studert statsvitenskap, historie og media, litt personalpsykologi, litt forbrukeradferd og begynte på sammenlignende politikk.

Hun har vært lidenskapelig opptatt av dans, vært med i NM i sving, eid og drevet svingklubb, vært instruktør og danser også flere andre typer danser. Hun har også vært festivalsjef og bygd opp en dansefestival, og danser fortsatt litt argentinsk tango av og til, noe PDKerne fikk en flott oppvisning av da Lill May gjestet landsmøtet i 2015.
I kjølvannet av sin første kronikk startet hun morsrolleorganisasjonen «Tid for barn». På spørsmål om hva hun jobber med i dag så er svaret: skribent og foredragsholder. Hun gleder seg for øvrig over interiør og hage, og alt som er vakkert her i verden, og det 370 m2 store huset ble interiørreportasje i landets største aviser i fjor.

Nyfrelst og sjokkert

For tre og et halvt år siden ble hun kristen og oppdaget til sin forskrekkelse at verdiene hun hadde fikk et hjem. Hun ble sjokkert over å finne ut at de kristne var enige i de familieverdiene hun har stått opp for, og hun lurte på hvorfor de ikke hadde sagt noe.
– Jeg ble skuffet og overraket over at så mange var enige uten å ha sagt noe høyt, sier hun.
Hun slo igjennom på Oslo Symposium 2013. Da hadde hun bare vært kristen i tre uker. Det var da hennes engasjement ble nasjonalt kjent, noe som førte til massevis av invitasjoner fra hele kristen-Norge.
– Det var da jeg fant ut at de underviser jo ikke om dette med kjønn, ekteskap og familie i menighetene, sier hun. – Dermed får ikke de som sitter i benkene ord på det de kjenner inni seg. Det er et stort svik!

Ønsker å være i Guds plan

Nylig meldte Lill May seg inn i PDK.
–Veldig kort fortalt så kjente jeg at det lokket på hjertet mitt å skulle være med i partiet, sier hun. – Nå holder jeg på å sette meg inn i familiepolitikk, og opplever at Gud har gitt meg en oppgave med å formidle og kommunisere ut disse familieverdiene og sette ord på de og spre de, og så opplever jeg at jeg på sikt skal gjøre dette gjennom en konferanse om kjønn, ekteskap og familie, og gjennom et bokprosjekt og nå gjennom at jeg plutselig er med i PDK.
– Jeg har ingen annen ambisjon enn å være i Guds plan, understreker Lill May. – Jeg tror Gud har fantastisk spennende ting foran meg, og da tenker jeg at Gud må gå foran, så jeg har i grunnen lagt ned mine egne ambisjoner. Men det hadde vært fryktelig morsomt å bli Barne- og familieminister, legger hun til. – Da skulle jeg ha snudd om på en hel del ting. Ut med likestilling og inn med likeverd, ut med likhetstyranniet og inn med mangfold og ut med kjønnsløsheten og inn med en hyllest av kjønnsforskjeller.
– Og så må vi gjøre noe med barnevernet, legger hun til. – Barnevern er noe jeg brenner for blant annet fordi jeg kjenner til barnevernet fra flere kanter, og jeg er svært urolig.

del denne saken