Er vi ikke sammen om det II?

Øystein Bjøndal LundPDK, Stortingsvalg, Valg 2017Leave a Comment

Med PDK trygt forankret på borgerlig siden og KrF i spagat i midten, kan et valg om et sosialistisk Krf være det beste som skjer for kristen politikk.

Jeg har tidligere skrevet om Dagens manglende og ensidige negative dekning av PDK (http://dekristne.no/er-vi-ikke-sammen-om-dette/), og hadde håpet etter Vebjørn Selbekks svar den 7.1.2017 på en bedring. Slik ser det ikke ut. I stedet for å løfte frem to kristne politiske alternativer, så velger Dagen med Selbekk å skrive lederartikkelen «Ikke gjør det, Hareide». Jeg forstår at Selbekks egen stemme valgdagen betyr noe for ham, men som redaktør har han et større ansvar for å se det store bildet. Jeg vil derfor tegne et annet bilde, selv om dette egentlig skulle ha kommet fra Dagen.

Undertegnede stemte KrF siste gang i 2001, men etter at Bondevik II-regjeringen avviklet beredskapslagringen av matkorn i 2003 og fortsatte den kraftige nedleggelse av forsvar og sikkerhet, kom erkjennelsen om at KrF kun satte sin lit til høyere makter. Etter dette har min stemme gått til H og FrP, selv om både abortstandspunktet og gradvis liberalisering av H har gjort valget vanskelig, ja nærmest umulig. Med dannelsen av det verdikonservative Partiet De Kristne i 2013, fikk min forståelse av Bibelens politiske budskap et hjem. Jeg anser den verdikonservative tankesett, som den eneste måten å bevare Norge fra å rives fra hverandre og trygge Norge i lengden. PDK vil ha et større skille mellom stat og kirke, ved å blant annet fjerne støtten til trossamfunnene. Staten skal stå på en solid kristen verdiforandring og men samtidig la alle uansett trosretning, få utøve sin rett til religiøs praksis. Frihet og trygghet for alle.

Når så KrF stadig tydeligere beveger seg over til venstresiden, til protest fra mange KrF’ere, så er protestene underlig. Her har blant annet et samlet KrF vedtatt i sitt partiprogram for 2017-21 at ekteskapet er for alle, Emil André Erstad foredrag om KrF’s rolle på «Debatt om Palestina» Eldorado 10. juni 2017 der han fremsatt påstanden at Israelsk okkupasjon må opphøre og at to-statsløsning er veien å gå (selv om situasjon på Gaza/Vestbredden viser at palestinske myndigheter ikke tar rettsikkerhet, utdanning, korrupsjon på alvor, men velger heller å finansering terror) og vedtaket til et samlet KrF om å ikke inngå regjeringssamarbeid med borgelig side(Frp), viser dette tydelig retningen til KrF.

Selv om både PDK og jeg er kraftig uenig i noen av verdivalgene til KrF, så har PDK og KrF noen felles verdier som vi står sammen om i forhold til abort, sorteringssamfunnet, rettsløshetenes til barna i mors mage, aktiv dødshjelp, oppheving av biologiske identiteter ved eggdonasjon, embryoadopsjon, surrogati og sortering på egenskaper, forskning på befruktede egg, mitokondriedonasjon som mikser DNA både fra mor og opphevingen av rasjonelt-objektive ståsted i etikken. Her kan Sartre triumfere: «Hvis Gud ikke finnes, er alt tillatt», som så treffende Lill May Vestly skriver i sin kronikk «Etter menneskeverdet».

Med to kristne partier på hver side i poltikken, kan påvirkningsmuligheten for kristen tekning utvides med to klare politiske alternativer for velgeren, som forstår at den kristne verdiarv er det selve grunnlaget for Norges og vestenes sikkerhet og fremgang. PDK vil fint klare seg på selvstendig grunnlag, men for velgerne vil valget nok være lettere, med en tydeligere politisk profil som et sosialistisk KrF.

Alternativet med et KrF som søker regjeringsmakt på borgerlig side, men selv står for klart sosialistisk syn på innvandring, Israel og ikke kan samarbeide med FrP, vil være et evigvarende uløselig problem for KrF.

Arnstein Fedøy

Sikkerhetspolitisk talsmann for PDK

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *