Landmaktutredningen

Erik SelleForsvar, Innenriks, PDK, Valg 2017Leave a Comment

En kommentar til Landmaktutredningen

Mandag 19. juni la forsvarssjefen frem en statusrapport for landmaktutredningen som Regjeringen og Stortinget har bedt om. Det var ingen ensidig lystig lesning. Det er mange gode elementer i denne utredningen, og det er liten tvil om at våre fremste militære sjefer prøver å få mest mulig landforsvar ut av de midler de har til rådighet. For å si det med en gang, velgerne bør gjøre 2017 til et forsvarsvalg. Det handler om trygghet der du bor. Det nye Stortinget etter valget bør få forsvarsbudsjettet opp på 2% av BNP  som første prioritet. Det landforsvaret som kommer ut av de nåværende økonomiske rammene har for lite volum og for få støvler på bakken. For å ta det mest åpenbare først: å redusere inntak av vernepliktige med 400, redusere HV til 30 000 og kutte 350 grenaderer, vil ikke gjøre noen avdelinger bedre eller gjøre oss bedre rustet til en langvarig krig, krise eller unntakstilstand i Norge.

Det er en ting politikerne må huske. Ingen krig eller konflikt varer så kort som man håper på eller tar så få liv som man ønsker. Ønskedrømmer vinner ingen krig, krise eller konflikt. Her må det realistiske og selvransakende analyser og vurderinger på plass. Hvis politikerne ikke er villig til å betale forsikringspremien, vil befolkningen lide den dagen det skulle bli bruk for den. I vinter gikk ”Kongens Nei” sin seiersgang på norske kinoer. Man skulle tro vi hadde lært av krigen. Nygårdsvold-regjeringens brukne geværs politikk og katastrofale unnfallenhet, gav Norge et 9.april vi aldri ønsker å oppleve igjen. Da må vi ta grep nå. Grepene er lette å ta, mulighetene ligger til rette, spørsmålet er om der er politisk vilje. Det er forstemmende at dagens politikere ikke vil ta stilling til landmaktens fremtid før etter valget. Dette lukter det politisk lureri av. Ønsker ikke dagens Storting og Regjering at velgerne skal kjenne til deres planer for landforsvaret? Dette er valgets kanskje viktigste sak!

Heimevernet sies å ha territorielt ansvar. Hva betyr det? Et av punktene i landmaktutredningen forklarer: ”Heimevernet skal ivareta et landsdekkende territorielt ansvar som innebærer vakt og sikring av viktige objekter og infrastruktur, territoriell overvåking og kontroll, tilrettelegging for og mottak av allierte forsterkninger og sivilt-militært samarbeid.” Heimevernet skal videre ”raskt stille med godt trent og øvd personell til vakthold og sikring av de høyest prioriterte militære og sivile objekter”, for til slutt å ”støtte det sivile samfunnet ved ulykker, naturkatastrofer og terrorhendelser”. Hvordan skal Agder-fylkene ha denne tryggheten når HV nå har noen håndfull soldater i Stavanger? Hvordan skal HV løse denne veldige oppdragsporteføljen i hele landet med 30 000 soldater som generalen kunne tenke seg å senke antall HV soldater til gitt den økonomiske rammen? Tror man krig, krise, terror og naturkatastrofer kommer der det passer oss best i akkurat passe doser? Utredningen oppsummerer selv  realiteten i situasjonen: ” De foregående avsnittene beskriver en forholdsvis dyster situasjon for deler av landmakten”.

Verden er et farlig sted, og den synes ikke å bli tryggere. Statens viktigste oppdrag er å garantere for innbyggernes sikkerhet, trygghet og nasjonens suverenitet og uavhengighet. Det er en skandale at Regjering og Storting ikke konkluderte med hva de vil gjøre før valget, men en måned etterpå. Vi trenger ikke mer nøytralitetsvern eller en sparepakke for landmakten som blir en falsk trygghet. Verneplikten skal beskjæres og antallet av våre beste krigere reduseres, dette i en tid hvor alle behovspiler peker i motsatt retning. I Europa patruljerer soldater gatene, i Europa satser de på Heimevern. Trygghet i gatene skapes ikke av fly, U-båter og fregatter. Disse er viktige strategiske redskap i verktøykassen. Men skal vi ha trygghet der hvor vi bor, og evne til å kjempe for landet slik vi måtte etter 9.april, da må vi ha soldater på bakken.

Takk til generalene for å gjøre det beste ut av situasjonen. Skam på politikerne som ikke skjønner hva de driver med, eller som er villig til å gamble med Norges sikkerhet.  Partiet De Kristne vil gi generalene melding om at de kan begynne på nytt med 2% målet til NATO som utgangspunkt.  Ved revidert budsjett i 2018 vil Partiet De Kristne prioritere 350 millioner ekstra til Heimevernet. Det betyr at i 2018 vil HV være tilbake i Agder, Sjø-HV vil seile igjen, hele styrkestrukturen skal øves i henhold til plan og HV-016 skal iverksettes gjenopprettet. HV skal tilbake til 45 000 soldater som et første steg på veg til 85 000, og flere skal gjennom verneplikt for påfølgende reservetjeneste.

I landmaktutredningen ligger det et hoved-premiss av kald-krig tenkning hvor tesen er at Russland kommer pent og pyntelig over grensen i nord slik vi at vi får mest mulig effekt av våre planer.  Jeg kan i dagens situasjon tenke meg en hel rekke scenarier hvor trusselbildet mot Norge er annerledes. Partiet De Kristne vil gi landmaktutredningen ompuss, og ber samtidig generalene og deres referansegrupper våkne til å ta inn over seg en bredere sikkerhetspolitisk vurdering enn det som ligger til grunn på nåværende tidspunkt.

Vi må lytte til alvoret fra USA, de vil støtte opp om NATO, men nå må vi være villig til å ta en større del av regningen selv. Valget 2017 er et forsvarsvalg.

 

Erik Selle

Partileder

Partiet De Kristne

Del denne posten

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *