En refleksjon over valget 2017

Erik SelleValg 2017

Velgerne har talt, og vi er alle kjent med resultatet. PDK fikk et landsresultat på 0,3% med 8700 stemmer. Dette er selvsagt skuffende for partiet som stiller til alle valg med målsetning om å øke oppslutningen. Samtidig er vi som et verdikonservativt borgerlig parti, svært fornøyd med det overordnede resultatet, nemlig at vi fortsetter med en borgerlig regjering i landet. Velgerne bør nå merke seg hvordan de ulike partiene opptrer ikke bare i etableringen av landets kommende regjering, men også samarbeidsklima og prosesser i den kommende fire års perioden.

Det er for tidlig og for mange usikkerhetsmomenter til å gi en eksakt forklaring på valgresultatet for PDK, og kanskje er heller ikke dette det viktigste. Det sentrale for partiet er at vi har en godt oppbygget og en vel fungerende partiorganisasjon som har tro på fremtiden og kampånden intakt. I tillegg har vi Norges beste partiprogram med de rette løsningene for landet på både kort og lang sikt. Nå skal vi jobbe det vi kan for å utøve påvirkning fra en posisjon utenfor Stortinget, og så skal vi sikte inn mot kommune- og fylkestingsvalget i 2019.

Det er likevel noen forklaringsmomenter som er nyttig å reflektere over og ta med seg videre i prosessene. PDK møter den veggen som jeg hele tiden har hevdet vil være vår viktigste utfordring nemlig mediebarrieren. Partiet Rødt har på grunn av journalistkorpset og redaktørveldet blitt forfordelt i mediene, og det skulle bare mangle at de ikke lykkes. Når de har blitt like-behandlet med stortingspartiene over så lang tid, er det påfallende at de ikke gjør et enda bedre valg. Størst oppslutning forholdsvis i befolkningen har Rødt antagelig i pressemiljøene. Her stiller PDK likt med de øvrige partier utenfor stortinget. Valgdekningsmetodikken i mediene må på bordet, og her er ikke minste en debatt om en ny mediepolitikk i landet på sin plass. Hvis PDK hadde blitt behandlet som Rødt av mediene de siste fire årene vil jeg påstå at valgresultatet i 2017 kunne sett helt annerledes ut. Det tror jeg også gjelder for flere av de andre partiene som ikke er representert på Stortinget i dag. Informasjonsplikten til statskanalen er klar, men evnen og viljen er under pari. Den klare politiske slagsiden i NRK mot hele den borgerlige siden av politikken må snart få konsekvenser for hvordan vi tenker om lisensen her i landet.

Kristne sommerstevner og mediehus, med hederlige unntak, har også lagt seg på en holdning om å tie i hjel PDK. Kun ett sommerstevne inviterte partiet til politikermøter eller debatt. PDK er samtidig under konstant kritikk av et kristent-establishment, ikke for sin politikk, men for sin eksistens. Det er åpenbart at PDK pirker borti etablerte maktstrukturer og egeninteresser som overskygger den politiske realitet og mulighet som PDK representerer. I tillegg er det nok et faktum at kristenheten i Norge i dag har et ledersjikt som er lenger politisk til venstre enn grasroten. Dette tar det tid å snu, men det synes som om dette er i ferd med å bli en demrende realitet som kan gi interessante utslag i kommende valg.

Den viktigste faktoren for velgernes valg i 2017 tror jeg likevel var tanken om å stemme taktisk. Vi har fått svært mange tilbakemeldinger på stand og i møte med velgerne at de heier på PDK men stemte blått for å redde den borgerlige regjeringen. Dette lyktes de jo med, og må slikt sett tilsies å være et godt valg.

Uavhengig av valgresultatet har PDK bygget opp en sterk organisasjon, Norges beste partiprogram og en usvikelig tro på at våre kjernesaker og program er det beste for Norge. Vinduet for et verdikonservativt borgerlig parti, er større enn noen gang. På den borgerlige side vil to store skillelinjer være fremtidens kampsaker: globalisme versus nasjonalstat samt verdikonservativisme versus verdiliberalisme. Det liberale demokrati uten en kristen forankring vil, slik Pave Benedict XVI uttrykte det, ende i en totalitær stat. Det er kanskje PDKs viktigste rolle i norske politikk, å være en pådriver for å ta vare på de sannheter som la grunnlaget for de verdier som bygget dette landet. Nettopp den oppgaven endres ikke ved varierende velgeroppslutning,

Nå skal valget drøftes i partiets organer og evalueringsprosessen gå sin gang. Vi ønsker å trekke lærdom av alt vi gjør, både det som er bra og det som må korrigeres. Egen valgkampstrategi, gjennomføring og utspill undervegs skal vurderes og trekkes lærdom av. Det som er helt sikkert er at jeg er uendelig takknemlig for og stolt av alle medlemmene og tillitsvalgte i partiorganisasjonen. Svært mange har jobbet helhjertet og dyktig for partiet i denne valgkampen. Gitt ressursene og inngangsverdiene for valgkampen kunne ingen be om mer enn det som er levert av denne partiorganisasjonen. Nå skal vi fortsette kursingen av medlemmer, tillitsvalgte og kommende folkevalgte. Vi har enda mye å gjøre og lære som parti, og snart kommer det et nytt valg.

Erik Selle

Partileder

Del denne posten