Antisemittisme er ikke en fjern historie i Europa

Erik SelleIsraelLeave a Comment

Israel

Abrahams-avtalen, som President Trump forhandlet frem, har endret hele den politiske situasjonen i Midtøsten og Afrika. En rekke arabiske og muslimske land har forlatt sin uforsonlighet mot Israel, og et helt nytt samarbeidsklima og håp for en felles fremtid har vokst frem.

Antisemittisme er ikke en fjern historie i Europa

20 august ble en jødisk mann, Eyal Haddad, på 50 år, drept av sin muslimske nabo i hjertet av Europa, i Paris, Frankrike. Et land hvor jøder nå flytter fra hjem til Israel, for å være trygge, for at deres jødiske barn skal ha en fremtid i trygghet. Gjerningsmannen er kjent, og meldte seg selv for politiet. Mediene har kjent til dette, men har valgt ikke å slå det opp. Gjerningsmannen er Mohamed Didri som drepte Eyal med en øks mot hodet, brente ansiktet for å gjøre det ugjenkjennelig og begravde deretter liket. I følge i24news erkjente Mohamed at han drepte Eyal fordi han var jøde.

I samme tidsrom var leder av den Palestinske Selvstyremyndighet, Holocaust-fornekteren Mahmoud Abbas, på offisielt besøk i Tyskland.

I år er det 50 år siden massakren i Munchen hvor palestina-arabiske terrorister drepte 11 medlemmer av den israelske delegasjonen til sommerolympiaden i 1972. Nettopp dette året, mens Israel forbereder å minnes en grusom antisemittisk massakre i Tyskland. Fant Tyskland det opportunt å invitere PLOs leder til å feire sitt samarbeid med Fatah og PLO. På pressekonferanse med Tysklands kanzler Olav Scholz, ville Abbas ikke fordømme terroraksjonen i Munchen 50 år tidligere. I stedet avslørte han terrorens aktive ansikt: «Dersom vi skal ta opp fortiden, så bare kom igjen. Jeg har 50 drap som Israel begikk, 50 massakre, 50 drap, 50 holocaust.» 50 holocaust faktisk.

Det er en påstand om at Israel har drept 300 millioner palestina-arabere. Påstanden er et rent fantasifoster som Abbas presenterer i fullt alvor, og som kanzler Scholz ikke tok avstand fra før det kom sterke reaksjoner fra israelske myndigheter og jødiske organisasjoner. At Olav Scholz ikke reagerte der og da i pressekonferansen ved uttalelsen av en slik uhyrlighet, men måtte presses til det av jødiske og israelske reaksjoner taler sitt. Abbas er fremdeles en aktør europeiske myndigheter tar på alvor og hiver milliarder etter, selv om han nå sitter i sitt 17 år av sin første fire års periode som valgt president av den Palestinske Selvstyremyndighet, og fremviser en virkelighetsforståelse som er frakoblet alle realiteter på en rystende måte. Han lyver like mye som det selv Terje Rød Larsen til slutt måtte innrømme at terrorismens gudfar, og Abbas forgjenger, Yassir Arafat gjorde.

På kontoret mitt har jeg et kart over «Palestina» kjøpt i en arabisk butikk i Gamlebyen i Jerusalem i 2001.

Dette kartet ble brukt, og brukes, i skolene hvor palestina-arabiske barn fikk og får sine geografitimer. På dette kartet eksiterer ikke lenger staten Israel. Kartet er finansiert blant annet av Norge.

Abrahams-avtalen, som President Trump forhandlet frem, har endret hele den politiske situasjonen i Midtøsten og Afrika. En rekke arabiske og muslimske land har forlatt sin uforsonlighet mot Israel, og et helt nytt samarbeidsklima og håp for en felles fremtid har vokst frem. Imens sitter Europa igjen i et gammelt narrativ som har vist seg ikke å skape fred. Mens terroren vi tidligere bare forbandt nettopp med Midtøsten vokser frem i Europa, og EU og EU-land, inkludert Norge, holder fast på og bygger opp om et narrativ basert på terror, har verden gått videre. Holocaust fant sted i Europa, og antisemittismen reiser igjen sitt stygge hode. Quo vadis Europa?

Del dette