Bioteknologiloven framskritt og frihet til enhver pris?

AdminFamilieLeave a Comment

Opplæringsloven

Bioteknologiloven

I de siste ukene har det foregått en storstilt debatt om en av vårt lands største liberaliseringer. Det hele dreier seg om bioteknologiloven. Forslaget som har blitt stemt igjennom slår fast, sett fra et prinsipielt syn, at den naturgitte relasjonen mor-far-barn er noe som samfunnet ved lov kan oppheve. Av hvilken grunn?

Til dette svares det blant annet fra sentralstyremedlem i FpU Christine Elise Hartvigsen at «[FrP] er et liberalistisk parti som mener at det er kvinne selv som skal bestemme over sin egen kropp, og ikke politikerne». Denne tilnærmingen til saken finner man gjenklang i det bredere politiske spekteret i Norge; lignende argumentasjon ble også anført av representanter fra både venstre og høyresiden i diskusjonen på Stortinget.

Et av de mest grunnleggende trekkene i denne saken, slik det kommer til uttrykk i tankegangen til disse representantene, gjelder frihetsbegrepet og hvordan man manøvrerer seg ut ifra det.

Hva er frihet?

Umiddelbart vil mange svare at frihet handler om å kunne gjøre med sitt eget liv som man selv finner for godt. Etter litt nærmere overveielse vil imidlertid flere moderere det utsagnet noe. For, vil mange si, dersom alle kan gjøre akkurat det de selv vil blir det fort kaos. Og da kan man stille seg spørsmålet hvor mye det blir av friheten. Derfor har konservative fra Edmund Burkes tid løftet frem betydningen av en «velordnet frihet».

Det er nemlig slik at de rammene som legges rundt oss av vår menneskelige natur, vår skapthet, vår norske kultur og våre manerer nettopp er det som gjør det mulig for oss å være frie. G.K. Chesterton illustrerer dette prinsippet i sin fortelling om libertineren Ivanhov som anså enhver begrensning som et fengsel for mennesket. Så overbevist var Ivanhov at da han så en fisk fredelig svømmende rundt i sitt akvarium tok han tak i en hammer, knuste glasset og ropte ut «vær fri!». Beklageligvis opplevde nok ikke fisken seg like utfridd som Ivanhov ville ønsket seg.

Det er en klar linje som går fra Ivanhovs galskap til de nye endringene i bioteknologiloven.

For her reagerer mange på måten det moderne mennesket på samme måte som Ivanhov når det blir stilt overfor begrensningene lagt rundt menneskelivet, nemlig den ovenfornevnte relasjonen mor-far-barn. Og på samme måte som det ikke er noen sann frihet å knuse akvariet til en fisk i «utfrielsens» navn, så er ikke mennesker virkelig frie når man ender opp med at barn gjøres til ting, til varer og den naturgitte familien undergraves.

Ofte resulterer denne debatten inn mot kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. Man hopper ofte til og tviholder på denne konklusjonen uten å stille det mest vesentlige spørsmålet: «Hva er den ufødte?»

Dersom det ufødte barnet var en parasitt eller en innbryter ville dette spørsmålet vært enkelt å ignorere. Medisinsk forskning slår imidlertid klart fast at fra befruktningen starter ethvert individs menneskeliv. Her utvikler barnet i mors mage seg trygt, og er akkurat der det hører hjemme. Her dreier det seg ikke om kvinners rettigheter, men et spørsmål om sortering og den svakeste parts rett til liv.

Hvilket utviklingsstadium barnet er i har ingen relevans til om man har rett til liv eller hvilken verdi man har som menneske. Har et barn på 2 år mindre rett til liv og verdi enn et barn på 9 år? Hva slags omstendigheter en vokser opp i har heller ingen relevans til om man har rett til liv eller ikke.

Hartvigsen avrunder innlegget slik:

«Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti som er opptatt av å gi mer makt tilbake til folk flest. Det er kvinnen, og kun kvinnen som skal bestemme over hennes eget liv og slik skal det forhåpentligvis alltid være, men det er dessverre ikke overraskende at PDK er uenig i det.»

Hun tydeliggjør her det vi ser av FrPs svake verdigrunnlag, og vi er glade for at hun har forstått at PDK ikke ligger på samme linje. PDK vil ikke føre en politikk der enkelte kvinners illusjoner om egne rettigheter skal gå foran barns grunnleggende behov. Det gir faktisk ikke frihet for folk flest, heller ikke for kvinnen. Populistisk følelsespolitikk som motarbeider det naturlige morsinstinktet, kan ikke med stolthet kalles frihet. La menneskelivet bygges med naturens lover, til det beste for mann, kvinne og barn.

 

Karl Tobias Hansen

Maren-Anne Krüger

For Partiet De Kristne

Del dette