Den norske regjerings hårreisende pengebruk

AdminØkonomi, StortingsvalgLeave a Comment

Budsjettarbeidet

Den norske regjerings pengebruk

Stastsbudsjettet ble vedtatt uten de store diskusjoner. Størrelsen på busjettet og fordelingen av kostnadene er det helt stille om, dersom en ser bort fra bompengediskusjonen. Altså en diskusjon om noe som utgjør mindre en 1 promille av budsjettet. Hva posten andre kostnader på kr 412 milliarder går til er det helt stille om. At noen av de største postene i hvert område er såkalte «diverse poster», sier noe om hvordan politikere og byråkrater ønsker å skjule hvordan forbruket virkelig ser ut.

Riksrevisjonen er helt fraværende i sin kontroll av pengebruken. Norges behov settes helt til side av den poltiske eliten i Norge. Båndene er tette, på tvers av partilinjer. Det ser en i saken med nasjonens FN-ambassadør og hennes ektemann. Hvordan er det mulig å holde liv i slike personers aktiviteter? Det samme kan sies om Bondeviks såkalte «fredssenter». Helt utrolig at slik kan foregå uten så mye som en kommentar fra riksrevisjonen.

Det som og er forunderlig er hvordan politikere og media forholder seg til dette vanvittige pengesløseriet.

Respekten for skattebetalernes penger er totalt fraværende i norsk politikk. Kommer dette som følge av at vi har fått en ny proffesjon, nemlig politikere som aldri har utført noe arbeid som kan kalles verdiskapning.  Dette kan etter mitt syn, best beskrives ved hva disse foretok seg på slutten av 2020, nemlig å bevilge seg kraftige økninger i sine «lønninger», samtidig som store deler av befolkningen ble utsatt for vedtak om nedstegning av samfunnet. Permitteringer og tap av inntekt for mange mennesker og virksomheter.

Ingen politikere har skåret ned på sine lønninger. De burde ha gått ned til det som minstepensjonister må lever for, i det minste gått ned til 30% av sine lønninger.  Offenlige stillinger er også skjermet fra denne nedstegningen. Det virker som om det kun er de som driver med real verdiskapning som igjen må ta støyten og kostnadene for en villet ødeleggende politikk fra regjeringen.

Norges stadsbudsjett er på utrolige kr 1515 milliarder, mens til sammenligning er Sveriges statsbudsjett på kr 1030 milliarer. Sverige har mer enn 10,2 millioner innbyggere, mens Norge har 5,3 millioner. Slik at et norsk statsbudsjett burde ikke ha vært på mer enn 750 milliarder kroner. Hvor blir de resterende 750 milliarderne av?

Finland hadde ved årsskiftet 5 533 793 innbyggere i følge den offesielle statistikken.

Det er en økning med 8 501 personer under 2020. Norge har ved årsskiftet 5 391 369 innbyggere, altså 142 424 færre innbyggere. Det finske statsbudsjetter for 2021 er beregnet til 65,2 miljarder euro, dvs ca  678 milliarder NOK. På en befolkning som er litt større enn den norske. Finland har heller ikke bompenger. Differansen mellom disse to nabolandene er på vanvittige kr 837 milliarder. Hvordan er det mulig for stortingspolitikere og regjering å forbruke så ekstremt mye mer penger på forvaltningen av sine land. Har dette noe med at en har fått en samrøre mellom politikere og byråkrater!

Noe av dette går til diverse smøringsoppgaver, slik som plasser i FNs organisasjon, i Europaråder osv. De som betaler prisen for denne og forrige regjerningens vanvittige pengebruk er blant annet pensjonister. Det er mer enn nok midler i statsbudsjettet til å gi pensjonistene en kraftig økning, spesielt minstepensjonistene. Men Høyre legger skylden på de som har bygget landet og betalt sin skatt, i stedet for å ta tak i pengebruken.

Slik flertallet av politikerne og akademika uttaler seg om skattebetalerne

Viser det en klar forakt for de som de skal representere. At personer i akkademika, som kun lever på hva andre skaper, uttaler seg med forrakt for de som har bygget og bygger landet, viser at en gjennomgående endring må til for å få bukt med disse strømningene.

Høyskoler, universitet og byråkratiet må gis en representativ fordeling av stillinger basert på hva som er normalen i samfunnet. Er det en berikelse at flertallet av journalister og redaktører tilhører ytterste venstre i norsk politikk? Det samme gjelder akkademika og universtiteter. Denne formen for politisk røre er ikke et gode. Uttalelser fra slike aktører vier en forrakt for andres synspunkter og en forherliges av sine egne. Disse holdninger rammer spesielt unge mennskers møte med disse miljøene. De største fordommer virker å være i disse akademiske og politiske miljøene.

I statsbudsjettets inntektsside viser oppstillingen kr 1242 milliarder

Noe som medfører at Norge tappes for kr 273 milliarder. Først har en noe som kalles for «andre utgifter» på kr 421 milliarder, og som utgjør 27,2% av hele kostnadssiden. Det er helt utrolig at regjeringen klarer å få til et underskudd på driften av Norge på utrolige 273 milliarder kr uten at noen norske medier har villet ta tak i dette.

Tar en utgangspunkt i inntektssiden og setter et budsjettkrav på kr 750 milliarder, vil overskuddet være på kr 492 milliarder. Ser en statsbudsjettet over flere år, vil tallet bli på noen tusen milliarder. Dette er blitt sløset bort av de forskjellige regjeringers vanvittige pengeutdeling rundt om i verden.

Det er betimelig å spørre hvem som har gitt disse politikerne fullmakt til forvalte skattebetalernes penger på en slik måte. Men når en får en politisk elite som ikke har bakkekontakt, men lever et liv fjernt fra hva vanlige mennesker opplever, så er det ikke mer å vente. En statsminister som synes det er mer viktig å gi 3 milliarder til en av verdens rikeste menn, samtidig som det er et skrikende behov for flere hender i eldreomsorgen, forteller vel det meste om hva som rører seg hos disse politikerne.

I Norge pålegges folk å betale bompenger, for veier som bygges for skattebetalernes penger.

Ca 11 milliarder kroner må hentes inn ifølge politikernes krav. Dette utgjør 0,007% av budsjetts kostnadsside og 0,009% av inntektssiden. Vi snakker om en kostnad som utgjør mindre enn en promille av statsbudsjettet. Regjeringens gavepost til diverse andre saker er på utrolige 412 milliarder kroner. En slik omfordeling av skattepenger ligger temmelig nær begrepet «misbruk av felleskapets midler».

Det som virkelig er forunderlig er medias totale stillhet om emnet. Omtrent alle de gamle mediene er stille om dette misbruket av skattepengene. Er sammenvevingen mellom politikere og medier blitt en hemsko for demokratiet. Slik som utviklingen er per nå, må en kunne si ja til et slikt utsagn.

Norge er blitt velsignet med vannkraft, olje og gass, rikt fiske og malmforekomster. Hva har denne og forrige regjering bedrevet? De har konsekvent overført styringsretten av norsk vannkraft, finansstyring og styringsretten av våre naturområder til EU og dets organer. Nå ser vi eksplosjon i elprisen, nettleien er skyhøy. At en eksporterer til en høyere pris enn hva landets innbyggere må betale, burde være en selvfølge. At innbyggerne skal betale for nettet, som de selv har betalt for via skatteseddelen, er hårreisende. At utenlandske aktører skal få ødelegge norsk natur og motta milliarder i subsidier for denne ødeleggelsen er utrolig. Norge straffer personer som stjeler egg, men gir milliarder i støtte til de som dreper disse eggleggerne.

Skal en så ha tillit til disse partiene og politikerne?

Jeg mener at et klart nei er svaret. De har vist seg ikke å være en slik tillit verdig. Misbruk av nasjonens midler, ødelegging av vår natur og fauna, nedbygging av vår råderett over eget land, overføring av styringsretten av naturgavene, som Norge er velsignet med, og overføring av beslutningsretten til EU, viser klart at de ikke ser på seg som tillitsvalgte for Norges befolkning.

Vi trenger en ny retning og nye ærlige politikere i Norge, som setter sitt land først.

Knut Nilsen

Partiet De Kristne

Del dette