En forfeilet «handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer»

Erik SelleInnenriksLeave a Comment

Si nei til Islam hat

Onsdag 23.september la regjeringen ved statsråd Abid Raja og statsminister Erna Solberg

Frem en «handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer». Selvforherligelsen og svulstigheten var omtrent på nivå med lanseringen av Langskipet to dager før som skal kaste 25 milliarder kroner bokstavelig talt ned i et hull i Nordsjøen.

Ved første øyekast er alle enig i at vi ikke aksepterer diskriminering av og hat mot muslimer. Jeg er helt enig i utsagnet som ligger i forordet til handlingsplanen: «Norge skal være et trygt og godt land å bo i, uavhengig av religiøs tilhørighet». Jeg vil legge til etnisk bakgrunn. Vi aksepterer ikke og ønsker ikke diskriminering og hat av noen. Like lite som vi aksepterer eller skal tolerere dette fra noen. Og heri ligger problemet. Problemet med denne handlingsplanen er at den postulerer en karikert virkelighet. Islams fortreffelighet er ukritisk presentert, og det norske samfunns begredelighet overdimensjonert. For det første er presentasjonen av islam i dokumentet ekstremt naivt. Den overser glatt Islams egenforståelse og ignorerer politisk og juridisk islam som er integrert del av religionen.

Det første bud i begrepet respekt er å ta hverandre på alvor.

Islam har både dogmatikk, ideologi og kultur som er i konflikt med et liberalt demokrati. For det andre overser dokumentet at menneskers møte med diskriminering og hat fra islam også former holdninger til ideologien. Dette gjør at skillet mellom holdninger til individer og religionen/ideologien utviskes.

La det være ingen tvil. Intensjonen med at Norge skal være et trygt og fritt land for alle er legitim og riktig. Tonen og retningen i dokumentet er dog svært tvilsomt. Jeg henter to sitater: «Forskning viser at muslimfiendtlighet, fordommer og negative holdninger til muslimer er et problem i Norge og internasjonalt» «…muslimfiendtlige holdninger forekommer oftere blant menn, blant eldre og blant personer med lav utdanning». Her ser vi den unyanserte og tendensiøse innfallsvinkelen til sakskomplekset.

Når utgangspunktet er at nordmenn generelt er grunnleggende og angivelig grunnløst full av fordommer mot islam. Og tyngden ligger hos eldre, uutdannede menn (presumptivt hvite), blir resten av innholdet lite troverdig. Tonen og premissene er lagt. Dette dokumentet er ikke opptatt av å bekjempe terror og hat. Det er en kampanje for fjerne motforestillinger mot islam per se. Og kampanjen er svært ovenfra og ned. Vil du ikke så skal du.

Washington Post skrev i 2013:

«6 av 8 intolerante land i verden har muslimsk majoritetsbefolkning. De 2 øvrige har betydelig muslimsk minoritet.» 

Statsråd Abid Raja uttalte selv i Aftenposten i 2012:

«I dag, hvor en tegning kan få mennesker drept og sette verdens sikkerhet på spill er det viktig for ikke-muslimer at de forstår den muslimske tankegangen. La meg starte med egne demoner: Helt til jeg startet på universitetet, og langt inn i mine studier, hadde jeg sterk misnøye til, til dels hat, knyttet til amerikanere, jøder, indere og homofil. Hvorfor?…Dette fordi det er slik oppveksten til muslimske gutter er.»

Nå burde det være innlysende at det er ikke et ansvar for alle europeere å sette seg inn den muslimske tankegangen, men for muslimer som kommer til Europa å sette seg inn i europeisk tankegang båret frem av kristne verdier, opplysningstiden og liberale demokratier. Å føle seg krenket er for eksempel ikke hjemmel for vold. I tillegg gir Raja her selv en fremstilling av den generelle mentaliteten i islam også i Norge. Da trenger vi ikke en handlingsplan mot diskriminering av muslimer, vi trenger en handlingsplan mot diskriminering uansett hvem det kommer fra eller hvem det er rettet mot.

Justis- og beredskapsdepartementet har fått i oppdrag som et ledd i den fremlagte planen å påse at hatkriminalitet rettet mot muslimer registreres som hatmotiv i politiets straffesaker. Dette står i grell kontrast til politiets og medienes stadige unnlatelse av å angi bakgrunn, religion og opphav i saker relatert til gjengvold, voldtekt og voldelige overfall når de utføres av personer med ikke-kristen-etnisk-norsk opphav. Vi kan ikke gå i retning av et fragmentert lovverk hvor praksis og straff ikke er lik for alle. Det vil effektivt undergrave samfunnets lim i demokratiet.

Når resten av handlingsplanen.

Bærer preg av å skulle opplyse den norske befolkning om et glansbilde av islam som ikke en gang Abid Raja selv erkjenner eksisterer, så oppleves det hele som et overgrep mot befolkningen. Tragedien er at handlingsplanen vil ikke oppnå sine edle og legitime mål om mer trygghet og frihet i samfunnet og mindre terror og hat. Den polariserer befolkningen og gjør den nødvendige debatt og ordskifte mer utrygt. Planen tar heller ikke på alvor de av våre nye landsmenn som har flyktet fra islamske regimer, og heller ikke muslimer som har flyktet fra andre muslimer.

Planen tar ikke på alvor hvite etniske barn og ungdom som opplever vold og overgrep fra (også muslimske) innvandrermiljøer, og den beskjærer egentlig muligheten for en sunn og god debatt internt i muslimske miljøer.

Det er mange gode og velfungerende muslimer i Norge, det skulle bare mangle. Vurderingen av islam generelt og islam i Europa og Norge spesielt kan likevel ikke være begrenset til denne realitet. Islam som ideologibærer inkludert Islams juridiske og politiske komponent. Må være innkalkulert i en vurdering som så kategorisk postulerer en generell problemstilling med «diskriminering og hat» mot muslimer. Jeg tror de fleste nordmenn er åpne og tolerante mennesker. Jeg tror det finnes diskriminering blant muslimer på samme måte som det finnes blant ikke-muslimer, men å lage en plan som adresserer sosiale utfordringer gjennom å renvaske islam som kulturbærer faller på sin egen urimelighet.

Å ha som utgangspunkt at antisemittisme mot jøder og «Islamofobi» er kompatible eller parallelle størrelser er historieløst og virkelighetsfjernt. Redegjørelsen til statsministeren denne formiddagen stod ikke til troende. Hvis sider av islam er i strid med liberale demokratier, vil selvsagt konfliktene komme. Folk ser jo hva som skjer i Europa. Vi vil ha et samfunn med gjensidig respekt for hverandre. Hinduer, buddhister, muslimer, kristne, ateister og agnostikere, tamiler, vietnamesere, pakistanere, etnisk norske og alle andre. Derfor må erkjennelsesnivået og utgangspunktet fremstå ærligere og mer troverdig enn i denne handlingsplanen.

Del dette