Familien og barna ofres på egoismens alter

Lisbeth HoskuldsenFamilie

Familie

Er familien verdt å ofre?

Familien og familieverdiene er under sterkt press i dagens samfunn, og de som rammes hardest er barna, sier Maren Anne Krüger, firebarnsmor og politiutdannet. Hun meldte seg inn i PDK i 2017. Nå gleder hun seg til valgkampen om en stortingsplass for PDK i  2021 som fylkesleder Vestfold og Telemark.

Mannen min og jeg er takknemlig for muligheten til å ha barna hjemme i førskoletiden, sier Maren Anne. – Vi vil selv forme barna gjennom de første leveårene. Det er ro og harmoni i hjemmet til familien i Kodal i Sandefjord kommune. Rundt huset i skogkanten er det rikelig med tumleplass. Her kan man ake om vinteren og spille fotball om sommeren, og det er ingen biler å passe seg for.

Selv har Maren Anne vokst opp på en sauegård i Larvik kommune

Med mor og far og fire søsken. Mye av fritiden gikk med til å være med på den daglige driften.

  • Vi vokste opp akkurat sånn som vi bor her, ganske langt inne i skogen, forteller hun. Mye av fritidsaktivitetene gjorde vi sammen som søsken, og det var med å prege meg og gjør at vi i dag har et nært søskenforhold. Jeg tror også at det har gjort meg enda mer selvstendig. Jeg har ikke kunnet være sammen med venner hele tiden.

Moren var hjemme med barna da de var små, og familien var veldig aktive i menighetslivet, i Evangelisk Luthersk Misjonslag. Der hadde barna også fritidsaktivitetene. Først da barna ble eldre begynte moren å jobbe.

Valgte å være hjemme

Maren Anne begynte på bibelskole i Tromsø etter videregående, og gikk deretter et år på høyskolen i Hedmark hvor hun studerte naturforvaltning i påvente av å komme inn på politiskolen.

  • Politiskolen var noe jeg hadde tenkt på helt fra jeg var 12 år, forteller hun. – Jeg har blant annet en syv år eldre bror som er politi, og jeg følte at det studiet traff spikeren. Jeg traff Daniel, mannen min, da jeg gikk på bibelskolen og jeg tenkte allerede da at jeg ville ta det samme valget som min mor hadde gjort, å være hjemme med barna. Vi giftet oss da jeg gikk i første klasse, og fikk førstemann mens jeg studerte. Men jeg var ikke i tvil om at jeg skulle fullføre studiet.

Hun rakk å jobbe litt etter hun var ferdig med studiet, blant annet som etterforsker, før nummer to ble født.

  • Da følte jeg at å jobbe hundre prosent ikke var mulig siden mannen min bare jobber dagtid, sier hun. – Så da begynte jeg å jobbe på krisesenteret og der har jeg jobbet i seks år, i en hvilende nattevaktstilling. Der kan jeg hvile og komme hjem når mannen min drar på jobb.
  • Jeg opplever at det er harmoni her hjemme når jeg som mor har ork og krefter, så da er jeg veldig glad for at jeg har muligheten. Men det går på bekostning av noe. Vi kjører ikke nye biler, og gjør alt med oppussing av huset selv. Feriere gjør vi bare i Norge, selv om det å reise utenlands ikke er noe vi har savnet. Man må gjøre noen prioriteringer. Det er et offer i forhold til karriere, men jobb og mange barn lar seg ikke kombinere. Men jeg håper jo inderlig at jeg kommer tilbake i politiet når tiden er moden. Det er ikke sånn at det er bare lett å velge å være hjemme, og sånn vet jeg at det også er for andre som har et yrke som de trives godt i, men man må velge for en periode.

Barn behøver en god oppvekst

Hun tror mange foreldre ikke er klar over hvor viktig det er med en god barndom.

  • Ut ifra de erfaringene jeg har gjennom jobb og via relasjoner utenom jobb, så føler jeg at barndommen har vanvittig mye å si, hvordan man blir, hvilke interesser man får og hvilket tankemønster man utvikler, og det tankemønsteret styrer mye. Jeg har sett hvor skadelig det er med usunne relasjoner, vanskelige relasjoner og traurige opplevelser i barndommen. På samme måte så får barn som vokser opp med trygge rammer, og gode og sunne relasjoner, en god balast som de har med seg videre i livet. Og da kan man møte på ganske mange vanskelige ting, og være rustet.

Barn blir stressa av å være i barnehage

Hun trekker frem de nye forskningsresultatene fra NTNU som viser at stressnivået er langt høyere hos barn som har lange dager i barnehage, mens det er aller minst hos barn som er hjemme hele dagen. Stress påvirker immunforsvaret, og utviklingen av cellene i kroppen.

  • Da kan man lure på hvordan vi tør å utsette barna for dette, de som vokser og utvikler så mange funksjoner, for hva blir resultatet? Det er mange som har vært i barnehage som har klart seg, men man står bedre rustet hvis man har fått muligheten til å være hjemme. Det er ikke naturlig for et barn å bli dratt opp tidlig om morgenen når man er trøtt, for så å spise frokosten sin i barnehagen sammen med 20 andre barn og med voksne som man ikke har noen relasjon til og som man ikke kan velge selv.
  • Det er et forferdelig eksperiment, og det munner ut i en egoistisk tankegang hos mor og far som velger det som er best for dem, og da er det mange ting som frister. For meg ville det være fristende å jobbe i politiet. Det er det aller første jeg ville valgt. Utvilsomt, hvis jeg ikke hadde hatt barna, så ville jeg ha jobbet så mye jeg kunne i politiet, ha funnet noen interessante felter der og virkelig fått utretta mye for mange folk.
  • Men fordi jeg faktisk har satt fire barn til verden, så er det mitt ansvar som mor å gjøre dem klar for et voksenliv som kan by på mage utfordringer, fordi vi lever i en ond verden. Min jobb er å utruste dem.

Jeg synes det er interessant å se på barna i ung alder

  • Hvordan de ser på den voksne og speiler seg for å finne ut om det de gjør er bra eller ikke, sier Maren Anne. – Og så utvikler de adferd i forhold til hvordan speilbildet er. Og det er helt naturlig og slik det skal være, og da er det essensielt med en omsorgsperson som kan gi dem et sunt speilbilde. Og det mener jeg at den vanlige mor og far kan gjøre. Barnehagen er likevel et nødvendig tilbud i dagens samfunn, da det kan finnes utfordringer som gjør at det er et behov.
  • Så jeg mener ikke at ingen barn skal i barnehage, men så sant man kan klare det, så er det best om foreldrene selv er det speilbildet. Derfor vil jeg ikke overlate til hvem som helst å være de øynene barna mine skal speile seg i.
  • Og så vil jeg at de skal se inn i noen øyne som forteller at de er elsket, og det kan bare jeg gjøre fordi jeg er mammaen deres, understreker hun. – Man kan godt ha en god relasjon til en barnehageansatt, men man kan også risikere at man ikke får en så god relasjon. Det handler mye om kjemi. Jeg vil ikke at andre skal ta seg av oppdragelsen.
  • Derfor ser jeg det som veldig nødvendig for meg å være hjemme. Man kan snakke om sosialisering, men jeg ser faktisk ikke det problemet, og jeg ser veldig mange barn som ikke er i barnehage, men som har flere søsken og da får man jammen bryne seg. Da må man ta hensyn til forskjellige aldere. Man kan ikke bare velge ut hvem man passer godt å leke med.

Vi vil gi dem det beste

  • Det er også viktig for meg å gi videre verdiene i mitt liv som kristen, sier Maren Anne. – Så derfor er det viktig for meg å ta de med i menigheten, så de blir en del av det hellige samfunn her på jord. Og ikke minst at jeg får være med å prege dem her hjemme ved blant annet å fortelle dem at det er Gud som har skapt alt, at det er Gud vi kan takke hver gang vi spiser oss mette og at det er Jesus som har gitt oss adgang til himmelen.
  • Så man får en påvirkningsmulighet som man går glipp av hvis man ikke hadde hatt dem på dagen, og det er både jeg og Daniel enige om, så da har vi gjort det valget. Og at det går på bekostning av andre ting, det er det verdt. Så åndelig sett, så er det for å gi dem videre det vi har fått. For det sekulariserte samfunnet jobber mot Gud på alle fronter.

 

Del dette