“Hvis jeg føler meg som en gorilla, så er jeg en gorilla”

AdminDKU, FamilieLeave a Comment

Føler

I moderne, liberal tankegang

Det er en nokså utrolig omveltning som skjer i det tankesettet som aktivt innarbeides i folket vårt i denne spesielle tiden. Der hva vi føler blir viktigere enn fornuften.

I moderne, liberal tankegang, har det jo jevnt over vært fokusert mye på at vi må bruke sunn fornuft og vitenskapelige bevis. I måten vi stiller oss til både det Bibelen sier og det som ellers blir lagt fram som sannhet og gode normer for menneskelivet. Men det som slår meg når det gjelder den nye kjønnsideologien som organisasjonen FRI står for. Som langt på vei er blitt infiltrert i de ulike lag av samfunnet vårt. Er at den har fått en status som anses høyere enn både fornuften og vitenskapen.

Det hevdes at

«Hvis jeg føler meg som en mann, så er jeg en mann», selv om jeg vet at jeg er en kvinne. Fordi både fornuften min og det jeg ser i speilet på badet vitner om det faktum. Måten å behandle dette på som da anerkjennes som positiv. Er å foreta forandringer for å bli det kjønnet en etter fornuften og de vitenskapelige fakta ikke er, men tross alt føler seg som.

Da jeg var høygravid med datteren min. Økte jeg fra 72kg -som allerede var en del over min trivselsvekt på ca 65kg- til 98kg, gikk på krykker, vaggende og framoverbøyd. Pustet og peste og følte meg som en gorilla. Min trivsel som kvinne i denne for meg altfor svære og tunge kroppen, var temmelig lav, og det jeg så i speilet var ganske fremmed, det var liksom ikke meg.

Om jeg da hadde prøvd å løse dette med å begynne å identifisere meg som gorilla, hadde jeg da vært det av den grunn. Og om jeg hadde fått kirurgisk behandling og fysisk sett blitt en gorilla. Hadde jeg da blitt fri?. Det er nettopp det jeg ikke hadde, jeg hadde tvert imot blitt mer fremmed for meg selv og mer fanget i kroppen min. Jeg måtte jo i så fall beholdt vekten, kroppsformen og gangen som fikk meg til å mistrives, for å leve opp til min nye identitet som gorilla.

Nå var jo jeg i den heldige

Situasjonen at jeg skulle forløses ved fysisk fødsel, og at mye av overvekten var vann og gikk tilbake naturlig. Men det var dessverre en del utrivelige kilo igjen, slitasje og ulyd i knærne, varig bekkenløsning og mage som ikke ville trekke seg ordentlig tilbake. Det er klart at det ville være fælt for meg om noen da tvang meg inn i et strev etter å bli sånn jeg var før jeg begynte å legge på meg, for det er nok uoppnåelig.

Men om jeg ønsker å gå til fysioterapeut/kiropraktor, og få treningsveiledning og behandling for sakte men sikkert å komme tilbake til å trives i kroppen min igjen, og føle meg som kvinne, hvor mye fælere ville det ikke være i et velferdsland å da ikke ha tillatelse til dette?. Hvilken mening ville det gi å vedta, eller i det hele tatt foreslå en lov som forbyr meg den hjelpen?.

Organisasjonen FRI

Påberoper seg å ha en ideologi som gir aksept og frihet til ALLE. Mange politikere har latt seg lede så langt av denne bevegelsen. At nå er det lagt fram forslag til Stortinget om å forby seksuell reorientering. Hva da med de som kjenner på homofile følelser eller en annen avvikende legning. Men ikke føler det naturlig for sin del å leve den ut. Som ønsker hjelp til å ikke bli styrt av den og i beste fall kunne leve som heterofil – hvor kommer de inn blant disse alle? Og de som ikke er fortrolige med denne nye normløse samfunnsstrukturen, men føler avsmak for den?

De som føler for å ha Guds Ord

I Bibelen som rettesnor for livet sitt, eller en annen religion som klart definerer ekteskapet mellom én mann og én kvinne som den rette samlivsformen. Hvor får de plass i denne nye definisjonen av alle?. Faktum er at når lovene våre reguleres etter denne nye normløse ideologien, vil mange falle utenfor disse «aksepterte og frie alle», bli foraktet for det de føler og nektes både å bli veiledet og å veilede andre i en livsførsel rammet inn av sunne og gode normer.

Det er så at et økende antall

Personer bekjenner en annen legning enn den heterofile, og rett at de, på lik linje med andre, skal ha sin stemme med i demokratiet. Men at en såpass liten del av befolkningen som de allikevel utgjør, skal tas så mye hensyn til at ikke bare flere og flere av landets lover tilpasses til dem, men også grunnskoleopplæringen og språket! Hvordan kan det bli riktig? Ingen andre samfunnsgrupper i Norge blir «pleaset» på den måten.

De må forholde seg til lover, regler og normer som ikke alltid er fordelaktige for dem selv, fordi det er mange å ta hensyn til. Hva skjer om alle som opplever dette, fra hvert sitt ståsted begynner å rope om diskriminering, vil løse opp alle normer som de ikke liker, og krever at lovene reguleres sånn at de kan gjøre akkurat som de selv føler for?

Hva blir så neste skritt på denne veien mot seksuelt anarki? Hvordan blir det f.eks med de pedofile?. Skal det lovreguleres sånn at også de får leve ut legningen sin?. Nå, da vi jo er blitt «uavhengige av biologien», så spiller vel heller ikke alder noen rolle lenger?. Kan ikke de pedofile i så fall bare få «definere seg selv» som like gamle som dem de er tiltrukket av hvis de vil det?

Hva om FRI har på agendaen

Å få igjennom at de som føler for det skal få ha frie seksuelle relasjoner med barn?. Vil politikerne våre da, i frihetens navn, foreslå et forbud mot å hjelpe pedofile å styre følelsene sine i en annen retning?. Hvor langt vil landets ledere la seg drive av dette presset?. Tar de i betraktning at de har kommet inn i et spor som bare går videre og videre ut i et ukjent landskap? Ser de at de holder på å bli kneblet av sin egen ettergivenhet?

Når hyrden lar seg styre av sauene, havner de alle i ulvens gap eller utenfor stupet. Politikerne våre er innsatt som vår øvrighet til å styre folket vårt. Sette sunne og gode rammer rundt oss og lede oss på rett vei.

Stortinget bes tenke seg nøye om.                                        

Hermana Ida Mathea Fjære

Partiet De Kristne Ungdom (DKU), Innlandet        

 

 

Del dette