Israel og Folkeretten/Internasjonal lov

AdminIsraelLeave a Comment

Israel

Israel og folkeretten

Vi er svært mange, inkludert undertegnede, som er grundig lei av å høre på journalister og reportere i NRK og TV2. Og se hva som skrives i toneangivende aviser + en utenriksminister sammen med en rekke politikere i Storting og regjering, som i flere sammenhenger anklager Israel for brudd på folkeretten/internasjonal lov.

Enten er slike uttalelser uttrykk for en gedigen mangel på kunnskap om hva folkeretten sier om Israel, eller uttrykk for en ekstrem antisemittisme hos ovenfor nevnte personer.

Derfor vil jeg gjennomgå i korte trekk hva folkeretten egentlig sier om jødefolket og Israel.

Det første er: Folkerett eller internasjonal lov er en traktatrett som omhandler landområder vedtatt i forbindelse med et fredsoppgjør, etter en krig eller en konflikt. De fleste traktatene er skrevet ned i et omfattende system av internasjonal rett. Kodifisert i Wien-konvensjonen om traktatretten av 22. mai 1969.

Derimot har hovedforsamlingen i FN ingen myndighet til å lage slike lover.

Sannheten om Israel og folkeretten er at eiendomsretten for det jødiske folket til landområdet Palestina (som det het den gang). Var en del av resultatet etter fredskonferansen i San Remo 24. – 25. juli 1920. Her fattet de allierte vedtak som fastsatte det jødiske folkets historiske krav om et nasjonalhjem (en egen stat) i sitt gamle hjemland, til bindende Internasjonal lov. Dette ble 24. juli 1922 stadfestet av Folkeforbundets råd. Noe som gjorde vedtaket bindende for samtlige av Forbundets 51 medlemmer, deriblant Norge.

Med navnet Palestina mente man hele det historiske Israel, både vest og øst for Jordanelva. Hele Palestina skulle etter lovtekstene bli staten for det jødiske folket overalt i verden. Referatene viser også at Storbritannia som ble utnevnt til mandatbestyrer for området. Skulle sørge for at den jødiske staten kunne bli i en realitet i fremtiden. Dette ble nå internasjonal lov som verken britene eller noen annen stat kunne oppheve eller forandre på.

At Storbritannia i årenes løp etter 1922 mer og mer sviktet sitt ansvar etter mandatets tekst.

Forandrer ikke på den juridiske og bindende lov som ble vedtatt i 1920. Den internasjonale vedtatte lov nedfelt i mandatet autoriserte heller aldri at mandatbestyreren (britene) kunne kutte 78 % av jødenes land. Og gi det til et annet folk. Tvert imot forbød Artikkel 5 i mandatet uttrykkelig å gi bort territorium eller sette det under kontroll av regjeringen til en fremmed makt. Selv om britene bevisst drev med juridisk triksing og prøvde å snike seg bort fra sine forpliktelser ifølge mandatet. Ble aldri bestemmelsene som ble internasjonal lov i 1922 reforhandlet eller forandret.

Den internasjonale domstolen i Haag bekreftet også denne internasjonale over-enskomsten.

Som en traktet eller konvensjon. Den internasjonale domstolen i Haag understreket også at selv om Folkeforbundet ble oppløst, endret dette ikke fortsatt gyldighet av mandatet.

I tillegg til dette sier Artikkel 80 i FN-pakten at rettigheter som tidligere er gitt til et folk under mandatsystemet, skal bestå videre. Dermed er også FN forpliktet til å følge det som ble vedtatt i internasjonal lov, altså folkeretten da de tok denne inn i Artikkel 80 i FN-pakten.

At FN i de senere tiårene har blitt en av Israels verste fiender takket være mange hatefulle muslimske land som dessverre har fått med seg de fleste EU-land og andre land i å urettmessig fordømme Israel for brudd på folkeretten, forandrer dette ikke en tøddel på det som er internasjonal rett eller folkerett når det gjelder Israel og det jødiske folk.

Derfor må jeg oppfordre alle de nevnte kategorier av personer i begynnelsen av dette skrivet: Lær dere historiske fakta før dere bruker ord og uttrykk, som f.eks. folkeretten og Israel, uten at dere har aning om hva folkeretten sier om dette landet og folket der.

Del dette