Nytt syn på ekteskap og familie

AdminFamilieLeave a Comment

menneskerett å få barn

Nytt syn på ekteskap og familie

Nytt syn på ekteskap og familie. Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven forutsatte ikke bare et nytt kjønn på kjønn og seksualitet, også vår forståelse av den tradisjonelle familien måtte endres

I sosiologien har familien ofte blitt forstått ut fra det vi kaller funksjonalistiske teorier. I et funksjonalistisk perspektiv defineres familien som et eget sosialt subsystem i det overordnede samfunnssystemet, og kjernefamilieinstitusjonen bestående av mor, far og barn tillegges en fundamental rolle for både individ og samfunn. Funksjonalismen har til hensikt å vise at familien har en rolle å fylle.

Den dekker familiemedlemmenes behov for omsorg. Tilhørighet og forsørgelse, og den sosialiserer barna til å bli velfungerende samfunnsmedlemmer.

Men et slikt perspektiv ble vanskelig i møte med homofile par og barn.

For hvordan gjør homofile par barn klar til en verden der heterofile par dominerer? Fyller slike par de funksjoner en tradisjonell familie gjør?

Den ideologiske løsningen på dette problemet, ble introduksjonen av det postmoderne synet på familien. Ifølge sosiologen Mika Blusztein Ore 4 blir denne endringen karakterisert som et «Big Bang» og skyldes i stor grad kritikken fra feministisk hold.

Hun skriver i sin masteroppgave Mamma, mamma og barn:

Denne satte fokus på hvordan variasjon var blitt undervurdert både historisk og kulturelt i forståelsen av familieinstitusjonen. Samt hvordan den funksjonalistiske familieforståelsen som nevnt tilslørte konflikter innen familien. Postmoderne perspektiver på familie. Som kom i kjølvannet av denne teoripluralismen, anser dagens familie preget av valg, frihet, mangfold, ambivalens og fleksibilitet.

Postmoderne familieperspektiver ekskluderer ikke homofile familieformer. Siden biologiske eller ekteskapelige bånd ikke lenger er en nødvendig forutsetning for å definere hva som er en familie. Fokuset ligger på individets egen familieoppfatning. Og det finnes ikke lenger noen mal for hvordan familie skal se ut. Med et så åpent syn på familie blir det nærmest umulig å avgrense hva som faktisk er familie eller ikke. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det over 25 ulike
familieformer.

Denne oversikten var utgangspunktet da organisasjonen Sex og Politikk hadde et kurs i samliv for norske elever i grunnskolen i uke seks (februar) i 2015, et kurs som ble behørig kommentert i media.

Homofili, legning eller ikke?

Da kampen for homofiles rett til ekteskap startet, var det flere homofile som uttrykte sterk uenighet med skeiv teori. De ønsket å beholde kategoriene homofil og heterofil legning. Det vil si at legningen var en del av deres natur. En av dem var den kjente homoforkjemperen Kim Friele.

I et intervju med Klassekampen i 2006 tok hun et kraftig oppgjør med dem som ønsket å fjerne kategoriene homofil og lesbisk. Hun betegnet skeiv teori som «luksus», «uten praktisk gjennomslagskraft» og «intellektuell onani». Samtidig forstod hun, som feminist, at skeiv teoris forståelse av kjønn også kunne ødelegge den tradisjonelle kampen for likestilling mellom menn og kvinner.

Spørsmålet er om begrepet homofili egentlig har en vitenskapelig basis. Og det er mye som tyder på at det ikke er tilfelle. Ideen om at et menneske kan føle seg seksuelt tiltrukket kun mot sitt eget kjønn, skal nemlig først ha blitt introdusert av den østerrikske journalisten og aktivisten Karl-Maria Kertbeny (1824–1882).

«Hovedinnholdet i postmodernismen er at den fornekter eksistensen av en absolutt sannhet.»

PARTIET DE KRISTNE
Kjell Skartveit

Fra vår skriftserie som du finner under fanen program og skriftserie.

Del dette