Statens lange fingre i din lommebok og inn i næringslivet

Ole Iacob PrebensenØkonomi

Statens lange fingre i din lommebok og inn i næringslivet

Det som skremmer i budsjettet – og i de lover som stortinget fremmer om dagen – er sosialistenes evne til å finne nye inntekter og forsøket på å overta det du eier og tenker. Sier Ole Iacob Prebensen PDK Agder

Nå er den rød-grønne regjeringens rene statsbudsjett lagt frem.

Forhandlinger med SV gjenstår før stortinget vedtar budsjettet. For de av dere som trodde at lommeboken din skulle få bedre dager, tenk om igjen. Selv om budsjettforslaget kutter skattene på inntekter under 750 000 de gir «gratis» barnehageplass for barn nummer tre, så er dette et kortsiktig og svært lite næringsvennlig budsjett. Budsjettet bærer preg av en fjern virkelighetsforståelse for innbyggerne og næringslivet.  For ordens skyld; ingenting er gratis, vi må alle betale for det politikerne sier er gratis.

Det som skremmer i budsjettet – og i de lover som stortinget fremmer om dagen – er sosialistenes evne til å finne nye inntekter og forsøket på å overta det du eier og tenker. En inntekt noe man gjør seg fortjent til. Og her går det store politiske skillelinjer mellom PDK og stort sett alle andre partier. Vi mener den enkelte borger og bedrifter er bedre stilt til å ivareta seg selv enn hva staten er.

Støre og Co har nå funnet over 40 000 000 000 kroner hos næringslivet for å dekke inn utgiftene.

Det skjer samtidig som inntektene fra skatter og avgifter relatert til olje og gassektoren skyter i været. Midlene herfra går riktignok til sparing, men det forhindrer ikke dagens regjering fra å bruke mer av oljefondet enn før koronaen slo til. Og som ikke dette er nok, nå venter SV med sine krav om grønn omstilling. Er det en ting som er sikkert så er det at utgiftene ikke blir redusert.

Hva så med den enkelte innbygger? Lønnsveksten kan bli 4 prosent i år. Men har regjeringen forstått at Ola og Kari Normann faktisk har en inflasjon (-konsumprisindeks) på 6,5 prosent å slite med? Vår selvpålagte energikrise i samarbeid med EU tærer hardt på norske forbrukere. Dette selv om staten gir strømstøtte. Eller sagt på en annen måte; staten tar grovt med penger med den ene hånden og gir tilbake smuler med den andre.

Sammen med Norges Banks inflasjonsstyrte rentepolitikk som har medført flere rentehevinger den siste tiden, så svir det skikkelig i lommeboken for nordmenn.

På ett år har renten økt med 2,25 prosentpoeng. At de fleste har avfunnet seg med at drivstoffprisene nå er normalisert på langt over 20 kroner gjør ikke situasjonen bedre. Ett fat olje koster i skrivende stund $94. Går vi noen år tilbake var det ramaskrik når drivstoffprisene lå på 12 kroner selv om oljeprisen den gang var $130 per fat. At OPEC nettopp har vedtatt å redusere produksjonen med 2 millioner fat for å holde oljeprisen høy, vil ikke hjelpe innbyggerne her i landet. At maten vi spiser – enn så lenge – er blitt enda dyrere enn før, kommer som en konsekvens av prisstigning på alt annet. Og trodde du at el-bil var noe for deg, så innføres moms også på disse.

Les også  Infrastrukturen i Norge trenger et løft

Og skulle du ha noe å rutte med etter at dine primære utgifter er betalt, så vil kommunen du bor i neppe kutte eiendomsskatten. Svært mange kommuner har stor gjeld allerede. Staten derimot soper inn penger fra deg gjennom bompenger, bilavgifter, omregistrering, huseierbytte med «offentlig avgift», arveskatt, formueskatt, flyplassavgift og CO2 avgift og lignende. Bunnfradraget for pendlere øker som gjør at summen du må bruke før du kan trekke fra reising mellom hjem og jobb stiger. Og skal du til legen, ja så økes egenandelen med 3 prosent. Oppfinnsomheten til både rød-grønn og såkalt borgerlig regjering kjenner ingen grenser når det gjelder avgifter og nivå.

Hva med næringslivet?

La det være klart at staten skaper ikke en eneste arbeidsplass, de etablerer dem med dine penger, enten via personbeskatning eller fra næringslivet utallige avgifter. Nå er det blant annet økt arbeidsgiveravgift og grunnrenteskatt for fiskeriindustrien (oppdrett). Kraftprodusenter skal flås. Som regjeringen selv skriver, skal over 31 milliarder kroner tas fra næringer med «ekstraordinært høyt overskudd». Skattene og avgiftene er faktisk høyere enn Rødt foreslo i sitt siste forslag. Her gjelder det å få hånd på pengene som andre har skapt.

Men det store lokomotivet i Norge foruten olje og gassektoren er små og mellomstore bedrifter (-SMB).

Etter hvert som oljevirksomheten vil avta må rammebetingelsene for dem være optimale. Det er de ikke! Det eksisterer rundt 600 000 bedrifter og rundt 1 prosent av disse har over 100 ansatte. SMB’ene står for nesten halvparten av den årlige verdiskapningen i Norge, opp mot 700 milliarder kroner. Tallet utgjør nærmere ett halvt statsbudsjett. Hva gjør regjeringen for dem i sitt statsbudsjett? Ingenting. Ingenting for å lette på skatte og avgiftstrykket som foreligger. Bedrifter sliter tungt med de samme økningene på strøm, drivstoff og økte råvarekostnader som innbyggerne.

Den ny innførte strømstøtten, hvor staten tar stort og gir smått, forandrer ikke på den fundamentale feilslåtte energipolitikken som eksiterer, ei heller på utgiftssiden til bedriftene. Nå er det bare å vente på nye avgifter, herunder en kraftig økning i CO2 avgiften (-21 prosent utover forventet prisstigning), siden Norges oppgave er å redde verden frem til 2050.

Vi er selv ansvarlige for våre handlinger, så tenk over hva du stemmer ved neste valg.

Del dette