Statsbudsjettet har gitt bedriftseiere ekspatriasjon!

Erlend KrumsvikØkonomi

Før statsbudsjettet ble lagt frem hadde forslaget til innføring av grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen gitt de større aktørene et skattetrykk opp til 62%. Nå nærmer skattetrykket seg 70%. Hvem i vårt land mener at 70% av de pengene man er berettiget, skal sendes tilbake til staten?

Årets forslag til Statsbudsjett for 2023 er det mest bedriftsfiendtlige forslaget i norsk historie.

Dette sier mye om regjeringens holdning til privat verdiskaping, eller kanskje mer om holdningen til andre sin eiendom. De økonomiske konsekvensene av forslag til skattlegging endrer nå definisjonen av godt bedriftseierskap. For å sikre norske arbeidsplasser, norsk verdiskaping og norsk utviklingsarbeid, er utøvelsen av godt eierskap at eierne flytter til utlandet. Bedriftseierne har fått deres «Ex Patria» – sin landsforvisning.

Før statsbudsjettet ble lagt frem hadde forslaget til innføring av grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen gitt de større aktørene et skattetrykk opp til 62%. Nå nærmer skattetrykket seg 70%. Hvem i vårt land mener at 70% av de pengene man er berettiget, skal sendes tilbake til staten?

Problem 1:

PDK er ikke imot skattlegging, for skatt må man kreve inn for å drive staten. Problemet nå er at skattetrykket øker ytterlige på verdier som ikke representerer penger. Det har med andre ord ingen betydning om en bedrift tjener penger eller ikke, nå skal enda mer skatt til staten skal betales uansett.

Problem 2:

En bedrift er en egen juridisk person, og en eier er en annen juridisk person. Staten blander disse to sammen, og gir den private personen (eieren) et økonomisk ansvar for verdier som ligger i et selskap. Argumentet er at eieren har «råderett» over selskapet. Det spiller ingen rolle om selskapet tjener penger, eller om den private personen har penger eller ikke. Staten vil nå ha mer skatt på verdier som ikke er penger.

Problem 3:

For at den private personen skal betale formuesskatten, så må de aller fleste ta disse pengene fra selskapet. Dette kalles utbytte. Penger må hentes ut, uavhengig om selskapet har penger eller ikke. Utbytte blir skattlagt, og nå skal også denne skatten økes ytterligere. Den private personen må derfor ta ut enda mer penger, for å betale statens skattekrav. Det utrolige er at argumentet for å øke utbytteskatten er at mange bedriftseiere tar ut utbytte fra selskapene sine. Noe de gjør i hovedsak for å betale skatt..

Problem 4:

De eierne som bor i utlandet slipper å betale formuesskatt til staten. De slipper da også å ta et skattemotivert utbytte. Før forslaget til statsbudsjett ble lagt frem, ble vi bevist på at mange norske bedriftseiere meldte flytting til utlandet. Nå etter dette forslaget, merker vi en endret holdning blant de som i utgangspunktet ikke hadde tenkt på flytting.

Ansvarlig utøving av norsk eierskap er å ta bort «norsk».

Staten motiverer til utenlandsk eierskap av norske bedrifter. Det er nå sunn økonomi for norske bedrifter at eierne flytter til utlandet. Norske bedriftseiere har fått sin «Ex Patria» stemplet i passet.

Hvorfor trenger regjeringen mer penger? Svaret er at norsk offentlig byråkrati er dobbelt så stort som sammenlignbare land. Sverige et byråkrati som er 2/3 av det norske, og Finland har halvparten. Norge ligger 100% over andre sammenlignbare OECD land. Samtidig vet vi at vi trenger mer arbeidskraft i privat sektor, mindre i det offentlige. Her ligger hunden begravet i det norske statsbudsjettet.

PDK mener at vi klarer oss godt med en vesentlig mindre offentlig sektor, og vi har dette forankret i vår politikk. For at vår nasjon skal ha et godt økonomisk fundament er styrking av næringslivet viktigere enn å sikre et høyt offentlig forbruk. Hva er det vi får tilbake?

Del dette