Strømkrisen, når vi også må betale skatt av det dårlige været

RedaksjonenInnenriks, PDK

Når vi står og nyter en god varm dusj, eller et godt varmt bad, kan det sees på det som en "kompensasjon" for kalde og våte dager.

I forbindelse med strømkrisen er det stadig flere som sier at det må bli slutt på det som kalles «luksus-forbruk» av strøm, og at billig strøm ikke er en menneskerettighet.

Samtidig blir det hevdet at det er rettferdig og i tråd med økonomisk teori at også Europa får tilgang til vår strømproduksjon.

De synes å glemme at den økte prisen er å regne som en skattlegging av forbrukerne. Tenk dere følgende situasjon: EU krever at innbyggere i Italia, Spania, Hellas osv skal betale skatt for sitt forbruk av sola, og at de ikke må ha et luksusforbruk av sola som skinner så altfor ofte på de kanter. Se også for dere at EU i tillegg vil at de bedriftene som ligger i land med mye sol og varme, og som produserer varer der klimaet er en viktig innsatsfaktor, må skattlegges slik at fordelen de har overfor land i Nord-Europa blir utlignet. Hva tror du innbyggerne i disse landene ville sagt til slike krav? Så tenker du kanskje at sol er ikke det samme som strøm. Og det er jo riktig. Men, det er uansett klimaet i Middelhavet som gjør at innbyggerne der ikke trenger like mye strøm som oss, at de kan dyrke under åpen himmel der vi bruker drivhus ol.

Vi kan si at innbyggerne i land rundt Middelhavet kan gjøre seg nytte av klimaet på en mer direkte måte enn det vi gjør.

Og når de i tillegg får tilgang til vår strøm, er det i prinsippet regnet som faller her de får fordelen av. Det er som vi har glemt at vår strøm er et resultat av det dårlige været, på samme måte som levemåten ved Middelhavet er et resultat av det gode været der. Det er regnet og topografien som gjør at vi kan produsere strøm. Det varme vannet som kommer ut av dusjen din, er det regnet som faller i hodet på deg en sur høstdag, og det er våre forfedres slit for å temme fossene som gjør at vi har klart å etablere en kraftkrevende industri og gitt levebrød til tusener av mennesker. Vi temmet ikke fossene for å eksportere strømmen til utlandet, vi gjorde det for å gi innbyggerne i Norge et bedre liv. Og det det er innbyggernes eiendom, noe vannfallrettighetsloven bekrefter når den sier at vannkraften tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten.

Les også  De nye skillelinjene går mellom globalistene og de som fremdeles vil respektere og beholde Grunnloven og Norge
Den billige strømmen vi har hatt i mange år kan også bli sett på som en kompensasjon for mangel på sol og varme.

Når vi står og nyter en god varm dusj, eller et godt varmt bad, kan det sees på det som en «kompensasjon» for kalde og våte dager. På den måten har ligningen til nå gått opp. Vi har fått billig strøm, mens de lenger sør har hatt sol og varme. Klima og topografi gjør det ikke til en menneskerett med billig strøm, men å påstå at det er riktig overfor resten av Europa at vi alle skal ha samme pris på strøm, eller kalle et høyt forbruk for luksus, det er like tåpelig som å si at innbyggerne sør i Europa bør skattlegges for å sitte ute og nyte sola. Slik situasjonen er blitt, får vi ikke bare dårlig vær, vi må i tillegg betale ekstra for strømmen dette været produserer. Det er hva jeg vil kalle resultatet av et særdeles slett politisk arbeid og ikke til beste for allmennheten.

Kjell Skartveit Sentralstyremedlem Partiet De Kristne (vara)

Del dette